15. august 2011
Ai Weiwei forteller om sine erfaringer i løpet av sitt 81 dager lange fengselsopphold
Denne helgen fortalte den nylig løslatte, 54 år gamle kinesiske kunstneren Ai Weiwei om noen av sine erfaringer i løpet av sitt 81 dager lange fengselsopphold som endte den 22. juni. Arrestasjonen inngikk i den største aksjonen mot dissidenter og intellektuelle på mange år, som ble satt igang i begynnelsen av 2011, og som særlig var rettet mot mennesker som viste vilje til å føre sine protester fra internett ut i gatene.
Fra offisielt hold ble arrestasjonen av Ai Weiwei forklart som en skatteunndragelsessak, men det er en bred oppfatning av at det var en gjengjeldelse for hans politiske aktivisme. Ai har vært en av de tydeligste kritikerne av det kinesiske kommunistpartiet, og har blant annet hevdet at myndighetenes korrupsjon kunne klandres for at skolebarn mistet livet i jordskjelvet i Sichuan i 2008, grunnet den elendige forfatningen til skolene deres. I 2010 laget han et audio-prosjekt på internett hvor frivillige leser navnene til de nesten 5000 barna som omkom i jordskjelvet, og han har også laget en installasjon bestående av tusener av skolesekker, som reaksjon på dette. Ai har også vært en aktiv støttespiller for Liu Xiaobo, den politiske fangen som mottok Nobels Fredspris i 2010.
Ais uttalte meninger i to spesifikke saker blir sett som den direkte foranledningen til at myndighetene i Shanghai rev ned studioet hans (som skulle utvikles til et senter for utdanning og en kunstnerresidens), for senere å arrestere ham, familiemedlemmer og medarbeidere. Den første saken gjaldt Yang Jia, bosatt i Beijing, som drepte seks politimenn på en politistasjon i Shanghai etter at han ble arrestert og mishandlet fordi han syklet på en uregistrert sykkel, og som senere ble henrettet. Den andre saken gjaldt Feng Zhenghu, som Ai Weiwei laget en dokumentarfilm om. Zhenghu er en advokat og aktivist som tilbrakte over tre måneder på Narita-flyplassen i Tokyo etter at myndighetene i Shanghai nektet å slippe ham inn.
“Performance art” er Ais beskrivelse av sin pågående konflikt med myndighetene med hensyn til kommunistpartiets autoritære styresett. Denne definisjonen av ordet performance ga seg et dystert og uforutsett utslag i forbindelse med et utstillingsbesøk i München i 2009, da han i hui og hast måtte fraktes på sykehus, hvor kirurger tømte en mengde blod fra hjernen hans. Ifølge doktorene ville han dødd hvis han ikke hadde fått denne nødoperasjonen. Dette skjedde en måned etter at han hadde blitt angrepet av polititjenestemenn på hotellrommet sitt midt på natten, mens han forberedte seg på å vitne i en rettsak mot en alliert dissident i Chengdu.
Forrige uke på Twitter, vel vitende om risikoen for videre straffeforfølgelse, rettet Ai Weiwei oppmerksomheten mot to andre fengslede kollegaer som befinner seg i større fare enn ham på grunn av deres midre offentlige profil: “Hvis du ikke forsvarer Wang Lihongs sak, og ikke forsvarer Ran Yunfeis sak, er du ikke bare en person som unnlater å stå frem for rettferdighet; du har heller ingen selvrespekt,” uttalte han. Wang venter på en rettsak som skal begynne innen noen uker, for “urostifting” etter å ha demonstrert til forsvar for bloggere som har blitt anklaget for æreskrenkelser etter at de skrev om et mistenkelig dødsfall. Ran, en høyt profilert blogger, ble anholdt i mars og senere formelt tiltalt for å ha “oppfordret til omveltning av statsmakten”.
Fire av Ai Weiweis medarbeidere ble også fengslet i to måneder og løslatt kort tid etter han: “På grunn av deres forbindelse til meg, ble de retsstridig fengslet. Uten noen skyld led Liu Zhenggang, Hu Mingfen, Wen Tao og Zhang Jinsong voldsom mental nedbryting og fysisk tortur.”
Den 12. august beskrev Ai Weiwei hvordan han ble fengslet og avhørt mer enn 50 ganger totalt i tre måneder, holdt i et lite rom, overvåket 24 timer i døgnet av to uniformerte militærpolitivakter på skift, som aldri var lenger fra ham enn 75 cm, noen ganger bare 10 cm borte, også mens han sov, dusjet og gikk på toalettet. “Det er planlagt som en slags mental tortur, og det virker effektivt,” forklarte han.
Sitatene i artikkelen er hentet fra The New York Times 12. august og The Guardian 9. august.
