Urbane sanglinjer: (ny-) tenking om felleseie av offentlige rom
Skrevet av Allard van Hoorn
Bruce Chatwin skrev om hvordan aboriginerne i Australia lagde kart, tok spirituelt del i, og drev jorda gjennom å synge formen til sitt naturlige miljø.
Byene vi bor i har blitt våre habitat og gatene er kollektiv offentlig eiendom; torg og broer er like mye våre som fjellrekken er for aboriginerne.
Hvordan skal vi få tilbake tilknytningen til våre urbane rom, hvor vi tilbringer en overflod av tid, og hvor så mye av livene våre skjer? Hvordan skal vi få tilbake noe av tilknytningen vi en gang kanskje hadde til vårt land?
Disse Urban Songlines forteller historiene om steder, muligheten for å relatere seg til dem gjennom historiene deres, fortid og fremtid, knyttet til symboler til kulturen vår som allerede er kjent for oss; myter, legender, eventyr, vitenskapelige oppfinnelser, populær tro og poesi. Bygningene, broene og torgene er omsatt til musikk for å gi en stemme til vår arkitektur, åpne et potensiale til å se på hverdagsmiljøet vårt på ulike måter gjennom å lytte til rom i motsetning til å se eller bebo dem. Og ved å gi bygning – som – musikk til DJere gratis får vi spredt disse ut via sampling.
2015 _ 034 Urban Songline | Latitude: 41.088958° N - 41.088987° N / Longitude: 29.056584° E - 29.056606° E - Borusan Contemporary, Istanbul, Turkey
Denne Urban Songline (Water Score) er et bestillingsverk - skapt som et lyd- og video verk for Borusan Contemporary / Perili Köşk, som gjør Bosporus og bygnigene om til musikk, formen til bølgene som slår mot kai som et partitur spilt i de 7 nivåene av tårnet. Individuelle symfoniske segmenter er installert på se/ høre stasjoner på alle nivåene i tårnet for å kunne nytes kummulativt fra vinyl plater på toppen av taket med skue over Bosporus som skapte denne musikken.
Detter er en sang som ble skrevet til Beyaz Gül, elskerinnen til Cornelis Calkoen som døde av et knust hjerte da ambassadøren ble omplassert i 1743 og ikke kom tilbake fordi han døde før han fikk anledning til det. Denne sangen holder Beyaz Gül med selskap på hennes lange nattvandringer i hagene hvor hun fremdeles av og til kan sees. Med pipene til et avlagt kirkeorgel på tomten til ambassaden, kan man høre elskerens tilbakekomst som en spøkelsesaktig jamring.
2015 _ 029 Urban Songline (song for Beyaz Gül) | Latitude: 41.030423° N - 41.030811° N / Longitude: 28.976201° E - 28.976577° E - Istanbul Biennale, Parallel Event, Chapel of the Dutch Consulate, Istanbul, Turkey
2014 _ 024 Urban Songline | Latitude: 40.714163° N - 40.714340° N / Longitude: -73.934317° W - -73.934786° W - ISCP Open Studios - Brooklyn - US
En installasjon av kobber-teip på vegger som starter i arrtistens studio og fortsetter ut i ganger og trapper. Stripen med kobber-teip, 15 centimeter høy, kobler sammen mennesker på innsiden og utsiden av studioet og lager en elektrisk strøm mellom dem ved å lede elektrisiteten til kroppene deres.
2014 _ 024 Urban Songline | Latitude: 40.714163° N - 40.714340° N / Longitude: -73.934317° W - -73.934786° W - ISCP Open Studios - Brooklyn - US
På innsiden av oscilloskopet måles volten som skapes, deretter blir grafen i denne maskinen spilt some et stykke av en musiker på en Moog synthesiser. Musikk-resultatet blir et sonisk portrett av bygningen og bygningens bukere og deres kropper & teipen fungerer som antenner som overfører deres felles elektromagnetiske felt.
Performer - Nils Davidse
2011 _ 008 Urban Songline | Latitude: 48.136593° N - 48.252827° N / Longitude: 17.104458° E - 16.374822° E - Novy Most / Space Gallery, Bratislava, Slovakia
Lyden laget av Novy Most i Bratislava, den største enkeltspente hengebroen I verden, ble overført av Wiens frie radio Orange 94.0, ført tilbake, og deretter omgjort til musikk man kunne høre på mens man nøt synet av et “fritt” Wien fra observasjonsdekket på broen, som var forbudt under den kalde krigen.
2011 _ 008 Urban Songline | Latitude: 48.136593° N - 48.252827° N / Longitude: 17.104458° E - 16.374822° E - Novy Most / Space Gallery, Bratislava, Slovakia
Grunnen til at jeg bestemte meg for gjøre denne performencen på den nye broen ligger i historien til observasjonsdekket. Selv om det var tilstede fra broens begynnelse, og selv om stukturen stod ferdig allerede på 1970-tallet, forble det stengt frem til nylig, fordi man kunne se “kaptialisten” Østerrike fra observasjonsdekket. Derfor bestemte jeg meg for å beskrive den linjen, den Urban Songline, mellom de to byene i et radio-signal som ble gjort til et permanent stykke musikk man kunne lytte til på det stedet som beskriver linjen av synet av Wien fra Bratislava. Gjennom denne Urban Songline er de to byene nå permanent knyttet sammen.
2012 _ 007 Urban Songline (Latitude: 40.721514° N - 40.721384° N / Longitude: -73.997295° W - -73.996943° W) - Storefront for art and Architecture, New York, USA
Installasjonen består av et sammenvevd nettverk av strenger gjennom hele fasaden designet av Steven Holl og Vito Acconci i 1993 og galleriet som transformerer det til et interaktivt, responsivt musikkinstrument. Når en del av fasaden bveger seg, aktiverer strengene hele fasaden fysisk og transformerer gallerirommet akustisk, og gjør dermed de ulike romlige transformasjonene hørbare for publikum gjennom elektronisk transformasjon. Scenarier av lyd genereres tilbake til rommet når mennesker spiller denne bygningen.
2012 _ 007 Urban Songline (Latitude: 40.721514° N - 40.721384° N / Longitude: -73.997295° W - -73.996943° W) - Storefront for art and Architecture, New York, USA
Besøkende blir utøvende, og blir oppmuntret til å manipulere installasjonene i det de overskrider rommet ved å bevege panelene til fasaden og strekker og spiller på felter med strenger med hendene og kroppene sode, og slik konstruerer og transformerer den akustiske og visuelle topografien ved Storefront for Art and Architecture i New York.
2009 _ 001 Urban Songline Latitude: 51.44768° N - 51.44729° N / Longitude: 5.45609° E - 5.45529° E - Flux-S, Eindhoven, NL
Til Flux-S Arts Festival inviterte jeg, i samarbeid med den meksikanske komponisten Jomi Delgado, skateboarder Michiel 'Kledder' Kelders fra AreaFiftyOne skatepark til å skate arkitekturen til SBP bygningen på Strijp-S for å spile inn lyden som ble lagd under skatboardet hans og rundt ham. Disse lydene blir så transformert av elektrisk utstyr til en musikalsk komposisjon som resulterer i en translasjon av det visuelle aspektet av bygningen til et audielt et. Filosofene Deleuze og Guattari hevder at for å territorialisere, feks gi et sted betydning, må vi først de-territorialisere, som ble gjort her ved å strippe av den originale meningen og redusere den topografiske arkitekturen til bråk (= ikke-musikk), og deretter re-territorialisere, i dette tilfellet ved å lage et musikalsk lydbide fra dette bråket, slik at man skulle kunne få et nytt forhold til dette stedet.
Allard van Hoorn er en moderne performance-, lyd- og installasjons- artist som arbeider på tvers av disiplinene arkitektur, musikk, teater og design, koreograferer manus og scenarier for det urbane miljø og spatielle strukturer der han undersøker vårt forhold til delte domener og våre muligheter for å forhandle om felleseie og tilegnelse av offentlige rom.
Van Hoorn'sarbeid har blitt ist ved institusjoner som Gasworks, London, Stedelijk museum CS i Amsterdam, the Museum of Contemporary Art I Shanghai, Van Abbemuseum i Eindhoven, Nederland, Museu de Arte Moderna da Bahia, Salvador de Bahia, Brazil, The Moore Space i Miami, Museo de la Ciudad de México, the German Architectural Center (DAZ) i Berlin, the Zendai Museum of Modern Art i Shanghai, CCCB i Barcelona og the New Museum of Contemporary Art i New York.
